Jeg er nesten desperat etter å få solgt skoene mine, for jeg trenger virkelig pengene. Jeg hater å måtte selge dem, men de er akkurat så vidt litt for store (str 38, jeg har en mellom str på 37-38), og jeg har alt et annet par fra før, så hvorfor ikke være snill og selge dem til en annen heldig sjel. Originalrpisen for dem er 1700,-, men jeg starter på 1000! GI BUD FOLKENS! Og spre gjerne videre!! Hadde blitt superglad da!
photo_private
photo_private
I morgen skal jeg kjøpe hårfarge. Begynner og bli lei rødt hår, joda, elsker fargen og slikt, men er faktisk ganske stress og holde på rødt hår. Fargen skylles fort ut, så jeg må ofte farge på nytt igjen, noe som sliter både på håret og pengene mine. Så tenker jeg skal gå tilbake til mørkebrunt. Tenkte litt på svart og, men er litt usikker. Dessuten har tankene mine vandret på tanken om å bli blondine igjen etterhvert. Usikkerhet. Dumme hår, til tider vil jeg bare skinne meg og bruke parykker... >_<" Hva tror dere?
photo_private
Dag nr. to når jeg var på klassetur i København ble jeg syk. Typisk min flaks. Når jeg kom hjem dro jeg på sykehuset og fikk vite at jeg hadde fått nyrebekkenbetennelse. "Ca. 1 av 1000 personer per år får nyrebekkenbetennelse." Selvfølgelig er jeg et av de menneskene, som om jeg ikke gjennomgår nok drit for tiden. Etter at jeg var syk i omtret to uker har jeg sakte og forsiktig bygget meg opp igjen. Kroppen min er fortsatt svak, og i tillegg har jeg begynt og slite med pustevansker, og hjertet mitt raser i et sett.
photos_private
Forrige uke var jeg i Bergen i begravelsen til farfaren min.Det var vondt, men samtidig godt og ta et siste farvell med han, for jeg vet at han hadde det vondt siste tiden han levde. Jeg fikk sagt det jeg ville før han døde, og jeg fikk tatt mitt siste farvell.
Ellers var jeg med søte Therese og Bendig. Vi koste oss på byen med god mat og shopping. Dessuten var vi så heldig og møtte Rupert Grynt utenfor kinoen i forbindelse med filmpremieren "Into The White". Trodde egentlig ikke at han kom til å komme, så sto i lykkerus og glodde som en idiot der han kom og signerte autografer. Beklageligvis hadde jeg ikke noe papir på meg, men fikk et knall bilde av han, også fikk jeg autografen på innsiden av håndleddet mitt! Så det var en veldig tung uke, samtidig som at det kom litt lys inn i mørket!
Nå drar jeg og klassen min idag snart avgårde til København på klassetur og skal være der fram til Fredag, så dere kan vente dere masse bilder derfra!
photo_private / me and my grandfather when I was just a kid.
Igår morges klokken 7 fikk jeg en telefon fra pappa jeg absolutt ikke forventet å få. Ikke ennå. Ikke nå. Jeg fikk vite at farfaren min i 3 tiden den 03.03.12 tok sitt siste pust og sovnet inn. Jeg nektet å tro det. Nektet og høre. Men til slutt innså jeg at det var sant. Han er virkelig borte. Gode farfaren min er borte. Eller Laffen, som vi brukte og kalle han. Og tårene skylte utover. Anfallene mine kom.
Farfaren min, som har vært som en farsrolle for meg oppgjennom hele livet mitt, er borte. Og gudene skal vite at jeg savner han. Han var en bedre far for meg enn min egen pappa noengang var. Alle de kloke ordene han kom med, de gode klemme der jeg alltid kjente et lite stikk av skjeggstubbene hans. Dessuten var han verdens beste kokk. Og all marlboro han røykte. Farfaren min var verdens snilleste mann. Han godtok alle, han var alltid snill og varmhjertig av seg. Han var der når ingen andre stilte opp.
Jeg har beklageligvis ikke så mange gode minner med han fra de seneste årene, på grunn av at han var svært syk og sliten, men jeg har mange gode minner fra han når jeg var lita og platinablond, og når han var frisk og sterk. Det var alltid farfar jeg ville være med. Kun han fikk skifte bleiene mine, kun han ville jeg sove med om jeg ikke fikk sove eller hadde mareritt. Alle morgene vi to våknet før alle de andre på hytten, satt i godstolen og drakk hver vår kopp med kaffe mens vi pratet om alt og ingenting, Alle historiene han fortalte. Alle klemmene. All lateren. Alt. Stemmen hans. Lukten hans. Det er her. Han er kanskje ikke tilstede hos oss lengre, men minnene mine med meg og han lever videre i meg. Enten i morgen eller overmorgen skal jeg ta flyet til Begren og delta på minnestund, og senere i uken skal jeg i begravelsen hans. Før den tid skal jeg finne ut alt om han. Alt jeg ikke vet skal jeg få vite. Og i begravelsen hans har jeg bestemt meg for å holde en tale. Jeg kommer ikke til å skrive ned et eneste ord. Alt skal komme direkte fra hjertet mitt.
Nå holder jeg på å planlegge en tatovering som skal være til minne for farfaren min. Jeg vet det er noe jeg absolutt ikke kommer til å angre på, for han er et av få mennesker som betydde og som betyr så masse for meg. Det eneste jeg angrer på her i livet er all den tiden vi ikke fikk sammen, alle telefonsamtalene jeg ikke tok og det at jeg aldri fikk sagt skikkelig farvell. Men jeg er lettet og utrolig glad for at jeg fikk sagt sist gang vi var sammen hvor mye han betydde for meg, hvor høyt jeg elsket han, hvordan jeg så på han som min egentlige far..
Kjære Olav Falck, hvil i fred. Jeg elsker deg over alt på jord, og du okkuperer hele mitt hjerte. Jeg vet du ikke hadde det godt de siste årene du levde, og at du fikk den beste døden, som er å sovne inn, betyr masse for meg. Jeg håper og vet at du har det bedre der du er nå, enn du hadde det her på jorden.
Jeg elsker deg.
photo_private / me
"Late night sex, smokin' cigarettes
I try real hard but I can't forget
Now in a heartbeat, I would do it all again
Now I see that you and me were never meant
Never meant to be now
Now I'm lost somewhere
Lost between Elvis and suicide"
Oj, da gikk det visst nesten 3 uker før jeg blogge igjen, men livet mitt er ikke så sabla spennende for tiden. Som sagt, det går i skole, lekser, jobb, venner og festing. Hittil har jeg brukt alt for mye penger i år, suger generelt når det kommer til sparing. For tiden er jeg kjempeusikker. På framtiden min, hva jeg vil, alle planene, hvilke skal fullføres, hvilke kommer ikke til å fullføres og så videre. Helt ærlig har jeg drukket vekk alle disse tankene og brukt alt for mye penger på alkohol. Dette anbefales ikke. Man sløser bare masse penger, og blir bare enda mer deprimert egentlig.
Så ja. Jeg vet ikke lengre om den store planen min i sommer kommer til å bli fullført: det å reise til Australia, møte drømmetypen tatt rett ut fra hodet som jeg har skypet ihjel med, finne meg til rette der og begynne på fotoskole. Denne planen begynner og bli mer og mer uthvisket. De første månedene var dette dønn seriøst. Fra min side er det fortsatt seriøst. Men som med alle andre mannfolk jeg har vært borti så har vi gradvis mista kontakten, han svarer så vidt lengre osv. Så jeg gidder ikke prøve lengre.
Så planen om å heller stikke til Hove høres mye mer fornuftig ut i hodet mitt for tiden, selv om at Australia hadde vært det absolutt mest fantastiske for meg. Det var noe jeg virkelig ville. Kanskje er jeg ikke klar ennå, hvem vet.
Nå ble dette en sabla privat tekst nesten, men det er nesten ikke en sjel lengre inne på bloggen min, så who cares. Forresten, så har jeg rødt hår nå. Vil noen se bilde, om noen faktisk har giddet å lese hele fuckings teksten?
photo_private
Og da har jeg levd i 18år. For 18år siden ble jeg født i Bergen by på Haukeland sykehus, og det feires med å ligge i sengen med feber, kaldsvette, spying og en oppblåst hals. Var nettopp på sykehuset, og fkk vite at jeg har en slags infeksjon/bakterie i halsen! Flott. Ellers har jeg ikke så mye og medele. God bedring til meg!
SE, LES OG KOMMENTER, NÅ! Ja, du må. 
photos_private / instagram
Så ja, da fikk jeg nettopp min første truende kommentar om at hvis jeg ikke blogget igjen snart kom jeg til å lese en leser, buhuu. Så da måtte jeg ofc blogge. Har faktisk tenkt på å gjøre det i flere dager nå, men det daglige livet som inngår i skole, lekser, jobb og sosialitet har tatt helt over. For ikke å glemme all animegloingen og mangalesingen. Huff og huff.
Vel, siden sist kjære lesere har jeg beklageligvis lært meg hvordan paypal, ebay og alt slikt fungerer, så bruker ihjel sparepengene mine og shopper alt for masse, for ikke å glemme at jeg kjøpte et par med Jeffrey Campbell sko i forrige uke, FUCK YEAH! <3 Også har jeg vært hårmodell i forrige uke for en venninne, tok ikke noe av lengen, men fikk klipt opp litt håret, og noe du ikke ser så altfor godt på bildene her er at jeg har fått meg sidecut! Så da har jeg prøvd det og!
Ellers nærmest bor jeg nesten hos en venninne av meg som heter Helen, typen hennes og to andre kompiser, der de alle fire bor sammen i verdens fineste leilighet, forer meg med altfor god mat og røyker oss ihjel; I love my life. Skulle så gjerne flyttet inn om de hadde et rom ekstra, buhu. Feiret faktisk Helen sin bursdag på fredag, der hun fylte 19år på lørdagen, gratulerer så mye! Nå ble det sabla mye tekst gitt! Men jo, tenker jeg skal prøve å bli flinkere til å oppdatere og dokumentere på bloggen min fra nå av, siden det skjer litt mer interessante ting for tiden, hehe. Er heller ikke lenge til jeg fyller 18år!
Fornøyd Emma? <3
Bare fordi at dreads er dritfint i seg selv? Ikke idag, ikke i morgen, men en dag skal jeg ha slike på mitt hode!
